Det moderne prosjekt

Fortsatt like moderne?

I 1913 skjedde det noe helt spesielt i Norge: Kvinner fikk stemmerett. Nå var det ikke lenger bare mennene som skulle bestemme hvordan Norge skulle styres, det var nå alle. Stemmerett for kvinner, faktisk likestilling generelt var det veldig delte meninger om blant folk flest. Var virkelig kvinnen lik mannen? Og ikke bare likestilling på tvers av kjønnene, men og på tvers av klasseskillene. Selv i dag, nesten 100 år etter at stemmerett for kvinner ble et faktum, er diskusjonen om likestilling mellom kjønnene og mellom de sosiale klassene like aktuell.

Henrik Ibsen snakket i sin tid om fremveksten av "Karakterens, sinnets og viljens adel" som kunne føre norge videre og inn i en ny og bedre tid. Han mente vi trengte slike mennesker for å gjøre fremskritt, og han trodde at disse ville komme fra mennesker som til da hadde hatt lite å si i det politiske norge: arbeiderstanden og kvinnene. Tidligere i historien så har det nesten alltid vært de rike få som har styrt over de mange og fattige mennesker i land. Selv i gamle Athen (som hadde et demokrati som var langt forut sin tid) var det kun menn som var født i Athen av Athenske foreldre som kunne stemme. I europe hadde vi i mange hundre år hatt et føydalsamfunn, der politikken ble styrt av en håndfull menn. Folk flest var bønder på den tiden, de hadde nok arbeid med å jobbe for føden. Folk hadde ikke tid til å bry seg med politikk, og det spilte liten rolle hvem som styrte, bare ikke skatten var for høy, og det var ingen kriger i nærheten. Nå var det altså snakk i europa generelt om at hvermansen skulle kunne få være med og bestemme over sitt eget land. Dette møtte stor motstand blant mange av de som allerede styrte. Tankene til Henrik Ibsen var påvirket av ideene om de tre F-ene. Frihet, fornuft og fremskritt. I sin tale i Trondheims arbeiderforening la han stor vekt på fremskritt. Norge som nasjon trengte å gjøre fremskritt slik han hadde sett andre steder i europa. Det høres vel flott ut?

Det som var tyngst for mange å svelge var ikke det at arbeiderklassen skulle få bestemme, men at kvinner skulle få være med å bestemme. Kvinnen var jo skapt for å glede mannen, for å forskjønne livet til mannen. Hun var ikke skapt for å diskutere politikk, regne matematikk eller reparere industrimaskiner. Slikt gjorde jo mannen, så hvorfor i alle dager skulle kvinnen og drive med slikt? Som Arne Garborg Skrev i "Kvinnestudenter" så var det mange menn som vitset og gjorde natt av kvinnene som skulle begynne å studere, men de færreste hadde egentlig noe imot det når kvinnene faktisk kom. Noen menn mente at synspunktene og tankene til kvinnene ville være en styrke for landet og dets utvikling. Andre mente tvert om det motsatte, kvinner hadde ikke peiling på politikk, og ville bare gjøre dumme overfladiske valg som igjen ville føre til en forverring av landets tilstand. Men heller ikke hos kvinnene var det slik at alle ville ha stemmerett. Noen var veldig kraftig forankret i den tradisjonen at kvinner hadde sin plass, og den plassen var bak sin mann. Slik hadde deres mor hatt de, slik hadde de hatt det, og slik skulle datteren ha det. Verden gikk jo fremover selv uten at kvinner fikk være med å bestemme, så hvorfor skulle vi ta en slik risiko? Men hvorfor har vi en slik tradisjon i utgangspunktet?

At kvinnen var underlagt mannen har vært en lang tradisjon i historien. I bibelen står det blant annet at kvinnen skal adlyde mannen, og at kvinner skal tie i forsamlinger. Før mennesket bosatte seg i byer levde vi i nomadesamfunn. Vi flyttet mye på oss, og alle hadde sin rolle i samfunnet. Kvinnen var jo den eneste som fikk barn, og derfor ble det naturlig at kvinnen skulle passe barna også etter fødselen. Mennene var sterkere enn kvinnene rent fysisk, og derfor ble det naturlig at det var mannen som reiste ut på jakt. Vi har altså en lang lang tradisjon på at kvinnen holdt seg hjemme. Og det er slik at folk flest liker at ting holder seg slik de er, "alt var bedre før i tiden" sier de gamle i dag. Vel, det samme sa de som levde før i tiden. Inntoget av vitenskapen endret veldig mye i forhold til det religiøse aspektet, jorden var ikke lenger senter av universet og mennesket måtte tenke igjennom mye av det som inntil da "bare hadde vært sånn". Individuell frihet vokste frem, alle var like mye verdt her på jorden. Menn iallfall, men hva med kvinner da?

I romanen "Forrådt" av Amalia Skram møter vi Aurora, som skal giftes bort til en eldre, rik kaptein. Romanen vinkles klart inn slik at vi skal få sympati med stakkars Aurora som blir giftet bort mot sin vilje. Amalie Skram var langt fra alene om å skrive romaner med kraftige politiske motiver ment for å få leseren til å forstå at kvinner ikke var fornøyd med å stå stille ved mannen sin, men at de hadde egne meninger, et eget liv. At de var likestilt mannen. Nå vet jo vi hvordan det endte, kvinner fikk stemmeretten sin, og likestillingen blomstret stort opp på 60-70tallet. Men har vi nådd målet i dagens samfunn?

I dag tar vi det som en selvfølge at kvinner har like mye å si i politikken som mannen, vi tar det som en selvfølge at jenter har like mye rett til å søke seg inn på universitetet som menn. Men det er fortsatt mange mennesker som tenker på tradisjonelt vis, for eksempel at en sykepleierutdanning passer bedre for en jente og at mekanikeryrket, jo, det er en mannsjobb. Men vi har frihet til å velge nå, og debatten om likestilling ser ut til å gå på tomgang. Feministene er flinke til å påpeke alle stedene menn kan ha et fortrinn over kvinnene, men siden de tross alt representerer kvinnenes syn, så er de veldig dårlige til å peke på steder kvinner har fotrinn over menn. Man hører stadig snakk om mannsdominerte yrker, og at vi må kvotere inn flere kvinner, men det er lite snakk om kvinnedominerte yrker, og om å kvotere menn inn i disse yrkene. Merk at det står lite, fordi diskusjonen finnes, men den har bare en brøkdel av diskujonene i forhold til det som går andre veien. I barnehagen hylles jentene som helst vil leke med biler som tøffe og selvstendige jenter, mens guttene som foretrekker barbiedukker får stygge blikk fra de voksne. Hva skjedde med frihet til å velge? Individets frihet?

Friheten finnes jo i teorien. Men det viser seg jo ofte at teori og praksis ofte blir 2 forskjellige ting. Hva skjedde egentlig med den friheten vi kjempet frem? Er samfunnet begynt å lage seg en motreaksjon på alt likestillings og frihetssnakket? Kan det være at vi er lei av å høre om at vi må velge utradisjonelt, og at vi heller søker tilbake til enkelheten ved tidligere samfunn?

Frihet passer ikke for alle. Noen mennesker liker tanken på at de ikke trenger ta stilling til viktige spørsmål selv, at andre bare kan si hva som er best. Bestemme for dem. Vi ser en del av det igjen hos ungdom i dag, de vet ikke hva de skal søke seg inn på, de har så stor frihet at det virker håpløst å velge noe. Mange dropper ut av skolen de søkte seg inn på, rett og slett fordi de valgte feil. Før var det gjerne slik at men endte opp med samme yrke som mor eller far. Men hadde ikke det store valget, og derfor var det enkelt. Kanskje det blir for mye frihet for en del mennesker i dagens samfunn, men vi skal ikke glemme alle dem som faktisk setter veldig pris på den friheten vi har i dag.

Før hadde man et mål ved det moderne prosjektet. Det var å skaffe frihet til alle, like rettigheter, gjøre fremskritt som nasjon og som individer. I dag har vi alt det der, men det moderne prosjekt lever likevel videre. Men vet vi egentlig hvor vi skal? Er vi litt som en fjellklatrer som har nådd toppen av Mount Everest, og tenker "Hvor skal jeg nå"? For meg virker det som om vi har kjørt forbi stoppestedet vi skulle av på, og fortsatt videre for å se hva som ligger på neste stopp. Kanskje det er en god ting, kanskje vi kjører for langt. Bare fremtiden vil vise hva som skjuler seg rundt neste sving.

____

Dette var forresten eksamensbesvarelsen min på norsk hovedmål eksamen som privatist våren 2011.

Denne artikkelen holdt til en 4er, noe jeg er bra fornøyd med. Norsk er ikke mitt sterkeste fag akkurat...

Så hvis noen lurte på hva som kreves for en 4er som privatist, så vet du det nå =)

Husker forsåvidt ikke helt hva oppgaven gikk ut på, men det var en relativt fri artikkel, men måtte referere noen tekster som fulgte med i oppgaven.